Oppdatering!

Jaja, jeg har ikke noen spennende bilder å legge ut denne gangen heller. Jeg bruker ikke fotoapparat lenger... og jeg som hadde paparazzi som russenavn.

Mangel på blogginnlegg i det siste har i grunn vært et resultat av peace of mind. Jeg skriver gjerne mer blogg når jeg er litt emosjonell. Akkurat nå er unntaket. Jeg er stort sett en glad gutt om dagen. Bakken er grønn, himmelen er (for det meste) blå, bacheloroppgaven er levert, kontoen er full, og jeg har en fin fallskjermsommer foran meg. Alt som var kjipt og grått og trist rundt nyttår er glemt, og 2009 ser ut til å bli nok et år som topper alt tidligere. Har hatt mange slike år i det siste!

For å si det slik: Jeg har mye å glede meg til på mange områder, uten at jeg vil brette det ut her enda! :)

Fred ut!

Gjenoppliving!

Hahahaha...

Etter to uker uten livstegn putta jeg iPoden min i frysern for å se om det hjalp. Det gjorde det ikke. Men jeg lot den stå kobla til Pc'n likevel, og plutselig i dag våkna den fra de døde. Etter litt identifiseringstrøbbel, gjenoppretting av fabrikkinstillinger og opplasting av nye sanger, fungerer den utmerket!

"Monopod - iPoden som kom ut av frysern!"

Fallskjermsmiley

Forskning

I min studie "Ting som ikke tåler vaskemaskinen" kan jeg etter egen research legge til Grønn iPod shuffle.

Guttetur -09

Jeg vil bare nevne ti høydepunkter. Fra bunn:


10.Dart
9. Gratis hals fra Sony Ericson
8. Tacomiddag og frokost
7. Airhockeyturneringa (gratulerer til meg selv)
6. Håvards fall i bunn av 4.
5. Trynet til Bjørn da minibussen begynte å skli baklengs ut i veien hos Solbakken!
4. Den lille røde bakken med MASSE snø!
3. "Årets Mann"-konkurransen i sin helhet
-Mest Navlelo; Harald
-Sitte lengst uten stol inntil en vegg; Geir
-Mest mandig toalettveske; Torleif (tannbørste i et kaffefilter)
-Håndbak-cup-mester; Pål Anders
-Vinner totalt; Torleif
1. Torleifs nakensnøshow i finalen av "Årets Mainn"-kåringen
1. Middag hos Solbakken, Håvards svigers!

Livets goder

Noen ganger blir det nødvendig å sette seg ned for å tenke over livets lysere sider. Kanskje spesielt om vintern da det er som mørkest. I dag skal jeg bare kort skrive om en fantastisk opplevelse fra i våres. Mot slutten av April må det ha vært.

I Norge vokser det ikke appelsiner. Derfor var det litt rart å komme til Florida og se at de hang på trærne som om det skulle vært helt normalt. Noe det jo egentlig er. Appelsinene vi får tak i i Norge er på sitt beste om dagen, og da jeg spiste en i går, tok den meg helt tilbake til Florida. Jeg var der sammen med laget mitt på treningsleir, og en av de første dagene var Derek, Børre og jeg ute på joggetur. Det var varmt, slitsomt, og jeg var ikke helt i godformen den dagen, men hang med. På vei hjem igjen jogget vi forbi en appelsinlund. Jeg lover dere. Appelsinslang i Florida etter en joggetur. Og så sinnsykt gode appelsiner. Den smaken kommer til å sitte igjen lenge. Ingen dypere mening, eller stort filosofisk poeng i denne bloggen. Bare en kort historie om verdens beste appelsiner!

Sweet Love