2010

Da er et nytt år omme, og min årlige oppsummering står for tur. Men i år har jeg egentlig ikke lyst til å lage noen stor liste. Jeg har debutert i VM i fallskjerm, med en 14. plass i 4er og en 4. Plass i 8er, og mange andre oppturer og nedturer har preget året. Det er likevel en hendelse som overskygger alt annet, og som dessverre har gjort året til det tristeste jeg noen gang har opplevd.

På treningsleir i Texas i Juli går jeg inn på facebook fra hotellrommet mitt i Angleton. Det var dagen før en fridag. Jeg har fått invitasjon til arrangement. "Siste Hilsen til Øyvi...." leser jeg og tenker, "hvem er det som skal ut og reise nå?" Dessverre var det ingen som skulle reise, men min gode venn Øyvind Eriksen som hadde omkommet. Som om ikke det var nok skjedde det da et mikrofly styrtet på hans eget utdrikningslag, tre uker før han skulle gifte seg med Therese, også en venn av meg fra Sagavoll Folkehøgskole. Jeg klarer ikke med mine største anstrengelser å finne noe mer tragisk som kan skje noe menneske.

Øyvind var fantastisk. På sagavoll tilbrakte vi mange mange timer sammen på forminga, slakk line, i snøen, på fotballbanen(!) eller hvor som helst i grunn. Han var rett og slett tvers gjennom god. Og 2010 kommer til å gå inn i historien som det kjipeste året så langt, fordi han ble borte.

Takk for at jeg fikk bli kjent med deg Øyvind.
Jeg har i grunn ikke lyst til å skrive mer enn det.